Hver sjette måned i to år får pasienter som har vært smittet av COVID-19 tilbud om å ta en blodprøve for å måle nivået av antistoffer. Studiet er et samarbeid mellom Sykehuset Telemark og Sørlandet sykehus og har fått navnet Covita-studien og startet i fjor sommer. Pasienter med symptomer fra luftveiene som hadde negativ PCR-test i samme periode blir inkludert som kontroll-gruppe.
– Det skal bli interessant å se hvordan immuniteten utvikler seg over tid og hvor lenge den varer. Det vi har sett foreløpig i Telemark er at alle vi har virustestet, som har fått påvist COVID-19 gjennom PCR-testen også har hatt antistoffer, sier Yngvar Tveten, overlege på Sykehuset Telemark, Skien.
Nå håper de både tidligere og fremtidige smittede i Agder og Telemark blir med i Covita-studien, som kan bidra med viktige svar på noen av de ukjente faktorene ved virus-sykdommen. Antistoffer kan påvises hos de fleste 2–3 uker etter smitte, og sannsynligvis tidligere hos noen. Men hvor lenge man har antistoffer og om det er mulig å bli smittet flere ganger vet man foreløpig for lite om.
Flere prosjekter på gang
Covita-studien er ikke det eneste initiativet når det gjelder antistoffer. Det pågår også et landsomfattende prosjekt mellom norske blodbanker og Helsedirektoratet for å identifisere blodgivere som har hatt COVID-19, for framstilling av plasma som inneholder beskyttende antistoffer mot SARS-CoV-2. 15 norske blodbanker fått tillatelse til å tappe og distribuere COVID-19 rekonvalesensplasma.
Som overlege på avdeling for laboratoriemedisin er Yngvar Tveten overrasket over at etterspørselen etter antistofftesting har vært så liten etter at epidemien inntraff, og mener Norge burde være interessert i immunitets-nivået til befolkningen.
– Fra juni til august har vi kun analysert rundt 250 antistofftester. Dersom etterspørselen øker, er vi klare til innsats. Da er det sentralt å kunne analysere testen på en effektiv laboratorieautomasjon, sier Astrid Bjøreid, fagansvarlig på laboratoriet på Sykehuset Telemark, Skien. I Sverige sier myndighetene at dersom du er symptomfri og har antistoffer, har du redusert risiko for å bli smittet med COVID-19, og dermed redusert risiko for å overføre infeksjonen til andre. Det anbefales at alle skal få tilbud om antistofftesting mot en vanlig pasientavgift. I Norge er det annerledes. Her får man dekket kostnaden til antistofftesting via statens refusjonsordning dersom det er klinisk indikasjon for å teste. Det vil si at dersom man er blitt frisk etter en sykdomsperiode og ønsker å vite om man har hatt COVID-19, må dette dekkes av egen lomme. Mange som var syke i mars og april fikk aldri testet seg på grunn av manglende kapasitet.
Usikkert hvor lenge immuniteten varer
– For dem kan det være viktig å få vite om de har hatt Covid-19 eller ikke. I tillegg er det mange som gjennomgår infeksjon med koronaviruset uten å merke at de er syke. Hvordan nivået av antistoffer utvikler seg hos disse pasientene vil det også være interessant å kartlegge. Vi har sendt ut informasjon til alle fastleger i vår region og informert om at vi kan utføre antistofftesting, sier seksjonsleder Ann-Christin Dahl.
– Ingen har foreløpig etterspurt en antistofftest på mitt legekontor, sier Adnan Warraish, fastlege i Sandefjord. Men det henger nok sammen med lav forekomst i området her. Han sier det sikkert er interessant for mange å få sjekket om de har antistoffer eller ikke, og at testen er lett tilgjengelig, men at vi foreløpig ikke har nok kunnskap om viruset til å kunne trekke noen fornuftige konkusjoner ut av svaret.
Ny forskning indikerer at man kan være immun i opptil 6 måneder etter infeksjon, men så kan det være usikkert når man fikk infeksjonen. Om du får påvist antistoffer har heller ingenting å si for karantenebestemmelsene, i følge norske
myndigheter, forklarer Adnan Warraish.
Kunnskap om immunitet er et nødvendig verktøy i overvåkningen av pandemien. Antistofftesting vil kunne si noe om vaksinen har nødvendig effekt.
“Mengden antistoff kan se ut til å henge sammen med hvor syke pasientene har vært.”
Spike proteinreseptor
Antistofftesten til Siemens Healtineers er laget for å oppdage en spike proteinreseptor (S1RBD) på overflaten av SARS-CoV-2-viruset. Denne proteinreseptoren binder viruset til celler via en reseptor (ACE2), som finnes i organer som lunger, hjerte og blodkar.